Fedje i eldre tider
Fedje sin eldre historie kan spores tilbake til 14-1500tallet da det bodde folk på Fedje som drev småbruk, fiske, handlet med fisk og levde av det havet og øyen kunne gi dem. De eide imidlertid ikke sin egen jord i form av gårder eller deler av øyen.  Fedje var en mellomstasjon for handel mellom Vestlandet, Skottland og Shetland og det bodde sannsynligvis både skotter og folk fra Shetland på Fedje i tillegg til nordmenn,.Men selve øyen var eid av andre.


Eiere av Fedje
Før 1405 eide Munkeliv kloster i Bergen garden Husa (navnet kommer trolig av at det var her de første husa ble satt opp på Fedje). Husa på Fedje er nevnt i jordebøker fra denne tiden. Senere ble Husa bortbygslet, gitt som pant og endelig solgt på 1600tallet til innflytelsesrike menn i Norge eller i Danmark. Danmark hadde på den tiden herredømmet over Norge.  Gården Kopper er nevnt i dokument fra 1624-26 som tilhørende Apostelkirken i Bergen, men ble i 1678 selveiende gods under lagmannen i Bergen og Gulatinget som hadde store jordeiendommer på Vestlandet. I 1713 fikk Dankert Dankertsen skøyte på både Husa og Kopper. 

Resten av Fedje var eid av staten eller kongen, som det står i skattematrikkelen fra 1647. Senere administrerte bispestolen i Bergen Fedje utenom Husa og Kopper. Gårdene Husa og Kopper gikk i arv i Dankertsenfamilien inntil Kristoffer Kahrs kjøpte Fedje og flere gårder i Nordhordland i 1799. Fra da av og frem til 1875 var Kahrsfamilien eier av hele Fedje.

I 1875 ble Fedje, med unntak av Kræmmerholmen og Vestkanten, solgt til Fedje Torvkompagni, og noen år senere, i 1878-79 ble Stormark fradelt som egen eiendom. Stormark hadde til da vært felleseie for alle brukene nord på Fedje. På slutten av 1800tallet ble de ulike brukene solgt til oppsitterne og Fedje fikk sine første selveiere.


Kirke og kirkehistorie
I 1636 ble «kyrkje» på Fedje for første gang nevnt. Det var i dokumentet "Kirkene i Søndre Bergenhus Amt".  "Kyrkja" på Fedje kan være den samme bygningen som "Korshuset" som soknepresten i Lindaas prestegjeld Lytich Hansen Ovenstad (1619 - 1679) nevnte i vigslingen av det nye kapellet på Fedje i 1659.  Korshuset ble antakelig bygget før 1619 og hadde et trekors i gavlen. Vi vet ikke med sikkerhet hvor korshuset sto, men folk mener det var på en av øyene nord for Fedje. Siste gudstjeneste i korshuset ble holdt 24.april 1659, og det ble revet da et nytt og større kapell ble bygget på samme sted og vigslet allerede 21.august samme år. Korshuset var bygget av grovt tømmer og lignet mer på et hus for husdyr, ifølge Hansen Ovenstads beskrivelse. Om det blåste kunne lysene på alteret slukne så glissent var det. Det var lite og rommet ikke alle som ønsket å gå til gudstjeneste. Korshusets inventar er beskrevet slik: "det som alter skulle være var noen skrubbede bord satt opp til veggen". I stedet for altertavle hadde korshuset "en gammel malt lerretsduk" som var festet til veggen og hang ned på alteret.  Alterringen var så liten at "bare fem eller seks kunne knele samtidig og de måtte knele tett sammen". Det var ingen prekestol i korshuset "for det var det ikke plass til" (fritt fra Fedje .Øya der det hende 2016, s. 5).

Det nye kapellet som ble vigslet i august 1659 kom i stand etter at skipper Anders Bastiansen sitt skip hadde kommet i havsnød på veg hjem til Bergen fra Finnmark høsten 1657, og skipperen lovet å gi pengegaver til den første kirken han og mannskapet kunne komme til andakt i.  Den første kirken de kom til var det forfalne korshuset på en av øyene nord for Fedje, og han valgte da å bruke pengegaven til en liten ny kirke på dette stedet. Andre skippere ga også penger, materialer og inventar til den nye kirken på Fedje sammen med skipper Bastiansen. Det nye kapellet hadde trolig en rolle som sjømannskapell så sent som i 1702. Da kapellet ble revet i 1888 ble en del av materialene brukt i de gamle handelshusene på Stenborg. Det finnes ingen dokumentasjon om andre kirkebygg på Fedje mellom 1659 og 1880.

I 1724 ble Fedje kapell sammen med Lindaas hovedkyrkje, Sandnes kyrkje, Myking kyrkje, Austreim og Lygra annekskyrkjer, solgt til Erich Nielsen Leganger for 236 riksdaler. Bakgrunnen var at kongen og staten trengte penger. De valgte da å selge kirkene til privatfolk etter at kirkene siden  reformasjonen i Danmark-Norge i 1536-37, hadde vært i rikseige ifølge statskirkesystemet.  Fedje kapell ble alt samme året solgt videre til Dankert Dankertsen Heiberg som igjen solgte videre til Kristoffer Kahrs og Arnold Meyer Kahrs. I 1854 skøytet disse to Fedje kapell tilbake til folket på Fedje for 100 riksdaler.

Fedje i eldre tider
Fedje sin eldre historie kan spores tilbake til 14-1500tallet da det bodde folk på Fedje som drev småbruk, fiske, handlet med fisk og levde av det havet og øyen kunne gi dem. De eide imidlertid ikke sin egen jord i form av gårder eller deler av øyen.  Fedje var en mellomstasjon for handel mellom Vestlandet, Skottland og Shetland og det bodde sannsynligvis både skotter og folk fra Shetland på Fedje i tillegg til nordmenn,.Men selve øyen var eid av andre.


Eiere av Fedje
Før 1405 eide Munkeliv kloster i Bergen garden Husa (navnet kommer trolig av at det var her de første husa ble satt opp på Fedje). Husa på Fedje er nevnt i jordebøker fra denne tiden. Senere ble Husa bortbygslet, gitt som pant og endelig solgt på 1600tallet til innflytelsesrike menn i Norge eller i Danmark. Danmark hadde på den tiden herredømmet over Norge.  Gården Kopper er nevnt i dokument fra 1624-26 som tilhørende Apostelkirken i Bergen, men ble i 1678 selveiende gods under lagmannen i Bergen og Gulatinget som hadde store jordeiendommer på Vestlandet. I 1713 fikk Dankert Dankertsen skøyte på både Husa og Kopper. 

Resten av Fedje var eid av staten eller kongen, som det står i skattematrikkelen fra 1647. Senere administrerte bispestolen i Bergen Fedje utenom Husa og Kopper. Gårdene Husa og Kopper gikk i arv i Dankertsenfamilien inntil Kristoffer Kahrs kjøpte Fedje og flere gårder i Nordhordland i 1799. Fra da av og frem til 1875 var Kahrsfamilien eier av hele Fedje.

I 1875 ble Fedje, med unntak av Kræmmerholmen og Vestkanten, solgt til Fedje Torvkompagni, og noen år senere, i 1878-79 ble Stormark fradelt som egen eiendom. Stormark hadde til da vært felleseie for alle brukene nord på Fedje. På slutten av 1800tallet ble de ulike brukene solgt til oppsitterne og Fedje fikk sine første selveiere.


Kirke og kirkehistorie
I 1636 ble «kyrkje» på Fedje for første gang nevnt. Det var i dokumentet "Kirkene i Søndre Bergenhus Amt".  "Kyrkja" på Fedje kan være den samme bygningen som "Korshuset" som soknepresten i Lindaas prestegjeld Lytich Hansen Ovenstad (1619 - 1679) nevnte i vigslingen av det nye kapellet på Fedje i 1659.  Korshuset ble antakelig bygget før 1619 og hadde et trekors i gavlen. Vi vet ikke med sikkerhet hvor korshuset sto, men folk mener det var på en av øyene nord for Fedje. Siste gudstjeneste i korshuset ble holdt 24.april 1659, og det ble revet da et nytt og større kapell ble bygget på samme sted og vigslet allerede 21.august samme år. Korshuset var bygget av grovt tømmer og lignet mer på et hus for husdyr, ifølge Hansen Ovenstads beskrivelse. Om det blåste kunne lysene på alteret slukne så glissent var det. Det var lite og rommet ikke alle som ønsket å gå til gudstjeneste. Korshusets inventar er beskrevet slik: "det som alter skulle være var noen skrubbede bord satt opp til veggen". I stedet for altertavle hadde korshuset "en gammel malt lerretsduk" som var festet til veggen og hang ned på alteret.  Alterringen var så liten at "bare fem eller seks kunne knele samtidig og de måtte knele tett sammen". Det var ingen prekestol i korshuset "for det var det ikke plass til" (fritt fra Fedje .Øya der det hende 2016, s. 5).

Det nye kapellet som ble vigslet i august 1659 kom i stand etter at skipper Anders Bastiansen sitt skip hadde kommet i havsnød på veg hjem til Bergen fra Finnmark høsten 1657, og skipperen lovet å gi pengegaver til den første kirken han og mannskapet kunne komme til andakt i.  Den første kirken de kom til var det forfalne korshuset på en av øyene nord for Fedje, og han valgte da å bruke pengegaven til en liten ny kirke på dette stedet. Andre skippere ga også penger, materialer og inventar til den nye kirken på Fedje sammen med skipper Bastiansen. Det nye kapellet hadde trolig en rolle som sjømannskapell så sent som i 1702. Da kapellet ble revet i 1888 ble en del av materialene brukt i de gamle handelshusene på Stenborg. Det finnes ingen dokumentasjon om andre kirkebygg på Fedje mellom 1659 og 1880.

I 1724 ble Fedje kapell sammen med Lindaas hovedkyrkje, Sandnes kyrkje, Myking kyrkje, Austreim og Lygra annekskyrkjer, solgt til Erich Nielsen Leganger for 236 riksdaler. Bakgrunnen var at kongen og staten trengte penger. De valgte da å selge kirkene til privatfolk etter at kirkene siden  reformasjonen i Danmark-Norge i 1536-37, hadde vært i rikseige ifølge statskirkesystemet.  Fedje kapell ble alt samme året solgt videre til Dankert Dankertsen Heiberg som igjen solgte videre til Kristoffer Kahrs og Arnold Meyer Kahrs. I 1854 skøytet disse to Fedje kapell tilbake til folket på Fedje for 100 riksdaler.
  Fedje Historielag
|

Mulevegen 80
|
5947 FEDJE
|

fedjehistorielag@gmail.com 		 
        Rediger